Barth Eides konkursbo

Under et intervju på lyntoget fra Beijing til Shanghai sa utenriksminister Espen Barth Eide at han tar opp brudd på menneskerettighetene i møter med kinesiske myndigheter. Hvor dypt stikker engasjementet, og hva var det Barth Eide ønsket å oppnå i Kina?

Motivet for besøket

Det var neppe et ønske om å diskutere menneskerettigheter som lå bak Beijings invitasjon. Selv om UDs pressemelding nevnte dette eksplisitt som et av temaene. Utenriksministeren brukte åpenbart mye tid på samtaler med vertskapet om pågående militære konflikter, som i Midtøsten og Ukraina.

I forkant av Russlands invasjon 24. februar 2022 sa diktatorene Xi og Putin at de har et grenseløst partnerskap. Selv nå, etter at den brutale krigen har rast i to år, er forholdet uendret. Likevel er Barth Eide optimist: For Kina er “respekten for landegrensene et helt sentralt prinsipp”.

En velinformert utenriksminister hadde vært klar over hvor hul denne påstanden er. Folkerepublikken har gjennom hele sin om lag 75-årige historie vist forakt for anerkjente grenser. Fra invasjonen av Tibet i 1950-51, grensekonflikter med Vietnam og India, og den dagsaktuelle konflikten med Filippinene der Kina bygger militære installasjoner i farvann som er filippinske etter internasjonal rett. Beijings påståtte respekt for landegrenser er historieforfalskning fra A til Å.

EFTA-avtalen med Hongkong

I intervjuet ble Barth Eide konfrontert med at Hongkong grovt har misligholdt sine forpliktelser i frihandelsavtalen med EFTA. I avtalen forplikter partene seg til en demokratisk utvikling med respekt for menneskerettighetene. I de siste fire årene har utviklingen vært katastrofal i Hongkong.

I sitt svar utelukker utenriksministeren likevel at Norge vil si opp EFTA-avtalen. Hans begrunnelse er at det “ikke [er] vår oppgave å bestemme hvordan Kina organiserer seg.”

Hva er hensikten med forpliktelser i bilaterale avtaler når diktaturet kan bryte forutsetningene så fundamentalt som her? Hvordan kan det være i Norges interesse at en stormakt får overkjøre avtalefestede forpliktelser overfor Norge? Verden blir et farligere sted når vi lar mektige bøller mobbe uten at vi sier imot.

Splid i regjeringen?

Utenriksministeren bekreftet deretter at ambisjonene om en frihandelsavtale med Folkerepublikken er høyst levende. Han hopper fullstendig bukk over at dette vil bringe norsk politikk sjumilssteg vekk fra Europa. Som er utpekt som fyrlykt for regjeringens Kina-politikk i Hurdalsplattformen.

I et nå to år gammelt intervju sa næringsminister Vestre til NTB at “jeg føler meg trygg på at vi får ivaretatt [menneskerettigheter] på en god måte” i en eventuell frihandelsavtale. Under Arendalsuka i fjor sa Barth Eides statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik følgende: “For at vi skal ha en sånn avtale, så må vi ha sterke og robuste MR-referanser i avtalen”.

I UD vet ikke høyrehånda hva den venstre gjør: Motsetningen mellom Motzfeldt Kraviks “sterke og robuste referanser” og Barth Eides “Kina bestemmer”-utsagn har svimlende proporsjoner.

Med Beijings sikkerhetslov for Hongkong på plass styrer sentralmakten byen med sine lokale marionetter. Kinesiske myndigheter har erfart at den norske regjeringen er fullstendig likegyldig til forpliktende formuleringer om menneskerettigheter. En forståelse som nå er eksplisitt bekreftet av utenriksministeren.

Barth Eide: Xis mann blant Støres statsråder?

EFTA-avtalen har sin bakgrunn i den kinesisk-britiske felleserklæringen fra 1984 som partene registrerte som en internasjonal avtale i FN. I 2017 ga Beijing unilateralt uttrykk for at erklæringen ikke er relevant. Barth Eide følger opp med sin bekreftelse av at sentralmakten nå kan herje fritt.

Den totale mangelen på engasjement for kineseres rettigheter er ikke ny hos Barth Eide. I 2014 avslørte Dagens Næringsliv at han var sentral i et forsøk på å få Norge ut av “fryseboksen” året før. I et dokument som var tenkt hemmeligholdt, skulle regjeringen anerkjenne Kinas behov for å “bekjempe terrorisme”. De grusomme overgrepene mot uighurer i årene etterpå ville dermed blitt møtt med likegyldighet. For det er jo ikke Norges oppgave å bestemme hvordan Kina organiserer seg.

Barth Eide har åpenbart ikke lært noe som helst av sine monumentale feilgrep. Med ham som utenriksminister er norsk menneskerettighetsengasjement for Kinas undertrykte et råttent konkursbo: Når ansvarliggjøring mangler, behandles det totalitære diktaturets ofre som verdiløse. Alt som er igjen til kreditorene, er retorisk tåkelegging myntet på et hjemlig publikum.

– – – – – – – – – –

lllustrasjon: Portrettfoto fra Wiki Commons, tilgjengelig under Creative Commons 2.5.