Fukushima: Et røykteppe for Beijings nye handelskrig

I mars 2011 ble kjernekraftverket i Fukushima rammet av en jordskjelv-utløst tsunami. Reaktorene ble stengt ned, men da tsunamibølgen ødela flere av dieselaggregatene som var nødvendig for nedkjøling, var katastrofen et faktum. Fukushima ligger på østkysten av Japans største øy, Honshu.

Enorme volum med kjølevann

I etterkant av ulykken har nedkjølingen av reaktorkjernene fortsatt. Ti år etter ulykken var 1.25 milliarder liter kjølevann lagret i mer enn 1000 tanker på land. Dette vannet inneholder radioaktive isotoper grunnet eksponeringen mot det nedkjølte radioaktive materialet. I juli i år ble det kjent at Japans myndigheter planlegger et kontrollert utslipp av det radioaktive kjølevannet til Stillehavet.

Dette har vært forberedt i et samarbeid mellom japanske myndigheter og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). I årene fra 2017 til 2020 kontrollerte IAEA at japanske laboratorier gjennomfører pålitelige målinger av radioaktivitet i sjøvann, bunnsedimenter og fisk.

Japan lanserer en plan

I 2021 offentliggjorde myndighetene i Japan at de planlegger kontrollerte utslipp av renset kjølevann til havet. I sin rapport som ble offentliggjort i juli konkluderte IAEA med at planene er i tråd med internasjonale standarder. Før det lagrede kjølevannet blir sluppet ut i havet, vil det bli renset med bruk av ALPS (Advanced Liquid Processing System). Dette innebærer at mange radioaktive isotoper vil fjernes, men det er særlig to som ikke lar seg fjerne: hydrogenisotopen tritium og karbon-14. IAEA vil kontinuerlig overvåke utslippene, og vil formidle sin overvåkning i sanntid på internett.

IAEA har samlet all informasjon om arbeidet med Fukushima og sikkerhetsaspekter i forbindelse med prosessering av kjølevann og avfall på et dedikert nettsted. Så sent som i september bekreftet IAEA opplysningene fra japanske myndigheter om at tritiumnivået er godt under faregrensen. IAEA utførte også supplerende analyser som viste at det ikke er farlige mengder av noen andre radioaktive isotoper i kjølevannet.

Protester legges til side

Japans beslutning om utslipp til havet ble møtt av protester da planene ble offentliggjort i april 2021. Protestene kom ikke bare fra naboland, men også Greenpeace og lokale fiskere motsatte seg planene.

Men informasjonsarbeidet fra myndighetene i Japan, støttet av IAEA, bar frukter. Representanter fra Taiwans atomenergibyrå har gjennomført tre inspeksjoner i Fukushima, landet har lagt protester til side, oppfordret til transparens og vil overvåke situasjonen. Selv om mange i Sør-Korea fortsatt er bekymret, ga landets myndigheter grønt lys for utslipp av kjølevann i august.

Beijings hyklerske reaksjon

Men kinesiske myndigheter uttalte at de ikke hadde tillit til informasjonen fra Japan og IAEA. Beijing beordret stans av all import av sjømat fra Japan. Deres marionetter i Hongkongregjeringen innførte en importstans fra sentrale og nordlige regioner på Honshu (også på vestkysten, Fukushima ligger på østkysten).

Importstansen begrunnes med hensynet til matsikkerhet, men dette er åpenbart en høyst vikarierende begrunnelse: Utslipp av radioaktivt tritium fra Kinas egne kjernekraftverk, i normal drift, er langt høyere enn fra Fukushimas kjølevannutslipp. Kraftverkene i Ningde og Yangjiang slipper begge ut om lag fem ganger så mye tritium som Fukushima. Et innlegg i Hong Kong Free Press gikk gjennom et bredt spekter av alvorlige miljøproblemer i forbindelse med sjømat av kinesisk opprinnelse. Det er ikke matvaresikkerhet som ligger bak Beijings reaksjon, en reaksjon som er hinsides ethvert faktabasert resonnement.

Modus operandi

Handelsrestriksjoner, gjerne i åpenlyse brudd med inngåtte avtaler, er blitt en gjenganger i reaksjonen fra Beijing for å presse gjennom ikke-relaterte politiske knefall fra nasjoner som ikke føyer seg etter krav fra kinesiske myndigheter.

Frihandelsavtalen mellom Australia og Kina viste seg å ikke være verdt papiret den var skrevet på: Da Australia tok et initiativ for en uavhengig gransking av Covid-19-utbruddet, gikk Kina til handelskrig gjennom å ilegge en rekke australske varer et spekter av restriksjoner. Da Litauen lot Taiwan åpne et handelskontor i Vilnius, ble Litauen strøket i Kinas tollregistre og all eksport fra Litauen til Kina opphørte.

Forholdet Japan-Kina

Fra 2012 til 2022 utvidet Kina sin militære flåte med 80 skip. Etter denne massive ekspansjonen har Kina i dag verdens største militære flåte, målt i antall skip. Slagkraften blir brukt til å forsøke å true Taiwan til å gi opp sitt internasjonale nettverk, gjennom blokadeøvelser. Marinen benyttes også for å befeste den ulovlige okkupasjonen av øyer og rev i Sør-Kina-Havet.

Japan har allerede en uoverensstemmelse med Kina når det gjelder herredømmet over Senkaku/Diaoyu-øyene nord for Taiwan. På litt sikt er det en frykt for at Kina som dominerer i Øst-Asia også vil kreve konsesjoner, kanskje herredømme, over de japanske Ryukyu-øyene, blant annet Okinawa.

Med denne utviklingen som bakteppe er det en bevegelse i japansk politikk bort fra en pasifistisk linje, og med økende fokus på å bygge opp en militær slagkraft. Dette fikk en kjølig mottakelse av kinesiske myndigheter.

I Kina har myndighetene iverksatt en propagandakampanje mot Japan der feilinformasjonen er omfattende. Det piskes opp en anti-japansk nasjonalisme. Referansene til påstått farlig utslipp av kjølevann fra Fukushima fungerer som et røykteppe som skal dekke over hvordan utviklingen i Kina har drevet fram et tilsvar i Japan.

USA med en hjelpende hånd, Norge har en vei å gå

Kina er Japans største eksportmarked for sjømat. Av totaleksporten går 20% til Kina, med en verdi på om lag 7 milliarder kroner. Selv om det politiske forholdet får mest oppmerksomhet, er det klart at japanske sjømatprodusenter får økonomiske tap. 

Derfor var det en gledelig nyhet at Japans sjømatindustri i dag fikk en større kontrakt som leverandør til USAs marine. For Japans venner bør solidaritet og bidrag til diversifisering være gode måter å hjelpe Beijings siste offer for handelskrig.

Nesten hele Europa har frihandel med Japan, men ikke Norge. Det er ingen bedre tid enn nå til å skifte fokus vekk fra forhandlingene med Kina, og søke økt handel med en forutsigbar partner som deler våre verdier: Japan.

– – – – – – – – – –

Kilder, øverst til nederst:
To typer vanntanker (publisert under Creative Commons)
Unit 3, etter eksplosjon (publisert under Creative Commons)