Gåsemyr med et steg i riktig retning

Av Arne Melsom og Jessica KaYi Chiu

Denne artikkelen er en oppfølging av tre tidligere publiserte saker:
Underviser i Hongkong fikk nok (Journalen)
Gåsemyr tåkelegger Hongkong-protestene (Panorama nyheter, Melsom og Chiu)
Jeg tåkelegger ikke Hongkong-protestene (Panorama nyheter, Gåsemyr)

Innledningsvis vil vi takke Hans Jørgen Gåsemyr for at han ga oss svar på vår kritikk i Panorama nyheter om uttalelser han ga til OsloMet-publikasjonen Journalen.

En av oss (Chiu) ble intervjuet i samme sak, og er enig med Gåsemyr i at kildebehandlingen var proff og eksemplarisk. Vi forstår at Gåsemyr ikke bestemmer detaljer i hva som kommer på trykk. Likevel har han, som alle andre intervjuobjekter, anledning til å be om sitatkontroll. Vi tar det derfor for gitt at sitatene i saken ikke er atypiske for intervjuet.

Videre er det enkelt å være enig i at Gåsemyr ikke på noen måte ble tildelt en dominerende plass i den publiserte saken. Men Gåsemyrs rolle som norsk Kina-forsker gjør at han, i mye større grad enn de to andre som ble intervjuet, er premissleverandør for norsk Kina-politikk. Mot dette bakteppet er det viktig å drøfte Gåsemyrs Hongkong-fortelling.

I Journalen-saken viser Gåsemyr til voldelige tilløp fra demonstranter. I intervjuet er det derimot ingen referanser fra Gåsemyr til omfattende vold fra politiets side, til fredelige protestmarsjer med historisk stor oppslutning, eller til bakgrunnen: Dette var befolkningens forsvar av Hongkongs lovgivning fra 1997, slik den definerte byens autonome status og forpliktelse til å etterleve FNs konvensjon om politiske og sivile rettigheter.

Denne mangelfulle og skjeve framstillingen av protestbevegelsen sammenfaller med diktaturets propaganda. Vi har ingen grunn til å anklage Gåsemyr for å ha et ønske om å underslå at helheten ser helt annerledes ut. Intervjuet hadde jo et annet fokus, pressefrihet. Men med slike alvorlige mangler i beskrivelsen av utviklingen i Hongkong mener vi at vår påstand om tåkelegging er velbegrunnet.

I hans svar til oss i Panorama nyheter, som vi svarer på her, er Gåsemyr svært tydelig på at politiet brukte sterke maktmidler, og han viser også til en Amnesty-rapport som dokumenterer Hongkongpolitiets uproporsjonale voldsbruk. Vi setter pris på denne klargjøringen.

I sitt innlegg viser Gåsemyr til våre referanser til fredelige demonstrasjoner, for så å påpeke at det er dokumentert at enkelte demonstranter ved noen tilfeller utøvde vold. Amnesty-rapporten trekkes fram som et eksempel på dette.

Det er vanskelig å lese Gåsemyrs innlegg annerledes enn at han mener vi enten fornekter eller fortier voldsbruk fra enkelte demonstranter. Men en slik påstand er feil, og enkel å tilbakevise: Vi skrev at “Voldsepisodene fortsatte utover høsten, både fra politiets side og fra radikale demonstranter.” Det er ingen avvik mellom vårt innlegg og Amnesty-rapporten.

Påstanden om at myndighetene i andre land hadde grepet inn, er umulig å vurdere utenfor sammenhengen inngrep skjer i. Derfor skrev vi ikke at påstanden er feil, slik Gåsemyr angir i sitt svar. Med manglende referanser, konkretisering og presisering ble påstanden en del av tåkeleggingen i Journalen-intervjuet. Denne delen av tåken har dessverre ikke lettet.

Å forklare er noe annet enn å forsvare, skriver Gåsemyr. Her er det ingen uenighet. Nettopp derfor benyttet vi muligheten til å forklare bakgrunnen for protestene i 2019, og fortelle om Beijings forpliktelser. Slik kan pubilkum bedre forstå situasjonen som Hongkongs befolkning befant seg i, og myndighetenes handlingsrom. Vi hadde gjerne fått Gåsemyrs vurdering av informasjonen vi la frem, siden slik kunnskap er essensiell for en helhetlig forståelse av hva som skjedde.