Den første massearrestasjonen av Hongkongs prominente demokratiforkjempere fant sted lørdag 18. april 2020: Femten aktivister ble arrestert for å ha deltatt i minst én “uautorisert” protest i 2019, sju av dem ble senere tiltalt. Rettsprosessen fikk sin endelige avslutning da retten avviste en anke fra de sju tiltalte, og senere dømte, knyttet til deltakelse i en av disse protestmarsjene.
18. august 2019: 1.7 millioner demonstrerer
11. august 2019 trappet Hongkongpolitiet opp sin undertrykkelse av byens protestbevegelse, blant annet med bruk av infiltratører, påstått planting av bevis og unødvendig voldsbruk i forbindelse med arrestasjoner. 54 personer måtte få skader behandlet på byens sykehus. En av dem, en ung kvinne, måtte behandlet kirurgisk etter at hun ble truffet i øyet av et av politiets prosjektiler.
Reaksjonene fra Hongkongs befolkning var sterke. Paraplyorganisasjonen Hong Civil Human Rights Front (CHRF) søkte om å få avholde en protestmarsj den 18. august. Politiet hadde tidligere gitt slike marsjer grønt lys. Men denne gangen ble arrangementet henvist til Victoria Park. Dette ble protesten med nest størst oppslutning i 2019, da anslagsvis 1.7 millioner Hongkongere møtte opp for å uttrykke sitt raseriet mot myndighetene. Dette var langt flere enn det var plass til i Victoria Park.
Store folkemengder ble stående utenfor parken, og resultatet ble en protestmarsj (illustrasjonsfoto) som fulgte CHRFs opprinnelige plan. Sent på kvelden kom det en uttalelse fra myndighetene der demonstranter ble kritisert for å ha forårsaket forstyrrelser, men myndighetene vedgikk samtidig at protestmarsjen hadde hatt et fredelig forløp.
18. april 2020: Beijing kupper makten i Hongkong
Grytidlig på morgenen den 18. april gikk Hongkongpolitiet til aksjon. 15 av byens mest prominente regimekritikere ble arrestert. De ble anklaget for å ha organisert og deltatt i ulovlige demonstrasjoner. Aksjonen ble møtt med fordømmelse utenfor Hongkong.
Samme dag kom det en uttalelse fra Beijings utsendte i Hongkong om at kommunistpartiets representasjonskontor (Liaison office) har et mandat til å veilede byregjeringen. Hongkongmyndighetene var i villrede: I løpet av få timer kom de med tre divergerende uttalelser. Den siste konkluderte med at representasjonskontoret kunne delta i beslutningsprosessene i Hongkong på denne måten. Stikk i strid med loven som Beijing selv innførte i Hongkong i 1997: “No department of the Central People’s Government … may interfere in [Hong Kong’s] affairs” (Basic Law lovparagraf 22).
Situasjonen i Hongkong ble oppsummert av en av de 15 arresterte få dager etterpå. Martin Lee, den da 81 år gamle veteranen i byens demokratibevegelse, skrev i et leserinnlegg i The Washington Post at “Our arrests are part of a larger plan.” Han fikk dessverre helt rett: Litt over to måneder senere tvang Beijing gjennom en sikkerhetslov i Hongkong som kriminaliserte protester og grunnleggende kritikk rettet mot Kinas sentralmyndigheter og det som da hadde blitt en marionettregjering i Hongkong.
Saksgangen i Hongkongs rettsvesen
Ni av de femten ble til slutt siktet i saken. 16. april 2021 ble samtlige funnet skyldige etter tiltalen. De ble dømt til mellom 8 og 18 måneder i fengsel. For to av de tiltalte, Margaret Ng og Martin Lee, ble dommene gjort betinget, med to års prøvetid. Såvel Chris Patten, Hongkongs siste britiske guvernør, som en rekke folkevalgte i land som USA, Canada og Storbritannia, tok skarp avstand fra dommene og ga uttrykk for dyp bekymring over utviklingen i Hongkong.
Sju av de dømte anket utfallet. Da ankesaken kom for retten 14. august 2023, ble de frikjent på anklagepunktet om å ha organisert ulovlige protester. Men dommene for å ha deltatt i protestene ble opprettholdt. De som hadde blitt idømt ubetinget straff fikk sine soningstider noe redusert, til mellom 5 og 12 måneder. For å ha deltatt i en protestmarsj sammen med 1.7 millioner hongkongere.
Resultatet ble en fornyet ankesak som gjaldt opprettholdelsen av dommene for deltakelse. Dette var siste ankemulighet. For en uke siden falt dermed den siste dommen, tett på fem år etter protestmarsjen i 2019. En enstemmig appelldomstol opprettholdt dommene for deltakelse i en protestmarsj. Stikk i strid med uttalelsen fra FNs Menneskerettighetsråd fra 2022 (mer om dette litt lenger ned).
Lord Neuberger, et redskap for diktaturets undertrykkelse
I tiden etter 1997, da Hongkong ble en del av Folkerepublikken, har dommere fra land som følger den britiske Common Law-tradisjonen, virket i Hongkongs rettsvesen. Men etter at Beijing grep direkte inn i Hongkong fra 2020 og framover, har disse dommerne blitt kritisert for å løpe diktaturets ærend.
Flere av dem har også trukket seg i denne perioden:
- Mars 2022: De britiske høyesterettsdommerne Lord Reed og Lord Hodge trakk seg fra sitt virke i Hongkong. Lord Reed ga følgende begrunnelse: “the judges of the Supreme Court cannot continue to sit in Hong Kong without appearing to endorse an administration which has departed from values of political freedom, and freedom of expression”
- Juni 2024: Ytterligere to britiske høyesterettsdommere, Lords Sumption og Lord Collins, fratrådte sine verv i Hongkong. I et leserinnlegg skrev Lord Sumption at Hongkong er i bevegelse mot et totalitært diktatur, og at byens rettsstat er grunnleggende kompromittert. Han begrunnet sin fratreden med dommen fra 30. mai mot 14 demokratitilhengere som fikk fengselsstraffer fordi de ønsket å stille til valg.
- Juni 2024: Canadiske Beverley McLachlin fratrådte sitt verv i Hongkongs domstol. Hun begrunnet sin fratreden med høy alder. Men bare få måneder i forveien hadde hun fornyet sin kontrakt med en domstol i Singapore.
I den ovennevnte siste ankesanken etter dommen fra 2021 mot demokratiforkjemperne, satt den tidligere britiske høyesterettsdommeren Lord Neuberger i dommerpanelet som enstemmig avviste anken fra de sju dømte.
Dommen for å ha deltatt i en protestmarsj er i strid med FN sivile og politiske rettigheter. Hongkongs forpliktelse om å legge til rette for fredelige protester ble understreket av FNs menneskerettighetsråd i sin uttalelse fra 2022: “46 […] Hong Kong, China should take all measures necessary to respect and ensure the right of peaceful assembly. It should facilitate assemblies and impose proportionate restrictions only where strictly necessary to achieve one of the permitted goals identified in the Covenant […]”
Neuberger var med i Den internasjonale advokatforeningens Ekspertpanel for mediefrihet (The International Bar Association (IBA) High Level Panel of Legal Experts on Media Freedom). Da dommen fra Hongkong ble kjent, ble den møtt med fordømmelse fra baronesse Helena Kennedy: ”The law in Hong Kong is being weaponised and used against the pro-democracy movement. I do not think UK judges should sit on the court, and nor should UK lawyers participate in prosecuting cases, and I have made that view very clear.” Kennedy leder arbeidet for menneskerettigheter i IBA.
Gitt hans rolle i IBA burde det være selvsagt at Neuberger står opp for Hongkongbefolkningens sivile og politiske rettigheter. Men da anledningen bød seg, valgte han å stille seg på diktaturets side. Han kunne gjort som de ovennevnte Common Law-dommerne, og trukket seg. I stedet valgte Neuberger å avslutte sitt engasjement for frie medier i Den internasjonale advokatforeningen. Et engasjement som tydeligvis ikke stakk særlig dypt.
– – – – – – – – – –
Illustrasjon: Fotografi fra protestmarsjen 18. august 2019. Fra Wikimedia (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:190818_HK_protesters_make_way_for_ambulance.jpg); Public domain
Hongkong sett fra Norge 
