Hongkongmyndighetene la første gang fram et forslag til en sikkerhetslov i 2003. 1. juli det året ble lovforslaget møtt med den til da mest omfattende protestmarsjen etter 1989 i Hongkong. Noen dager senere erklærte pro-Beijinggruppen Liberal Party at de ikke kunne støtte fremleggelsen, og regjeringen trakk forslaget tilbake. Etter det ydmykende nederlaget trakk sikkerhetsministeren seg fra regjeringen, angivelig av personlige årsaker. Ministerens navn: Regina Ip.
Regina Ips utfordring
I slutten av januar i år la Hongkongmyndighetene et dokument om en ny sikkerhetslov i Hongkong ut på høring. 16. februar, omlag halvveis ut i høringsperioden, ga Regina Ip et radiointervju. Hun er nå rådgiver for Hongkongregjeringen. Under intervjuet la Ip vekt på at det ikke hadde kommet negative internasjonale reaksjoner på lovutkastet.
Det er umulig å tolke Ips uttalelse annerledes enn at marionettregjeringen ønsket internasjonale reaksjoner velkomne. Men, som så mye annet fra quislingene i Hongkong, skulle det vise seg at denne uttalelsen var et uærlig forsøk på propaganda for den nye loven. En lov som utelukkende har diktaturets sikkerhet som motivasjon. Innbyggernes sikkerhet er fullstendig underordnet. Loven, som her refereres til som “(den nye) sikkerhetsloven”, går offisielt under navnet Safeguarding National Security Ordinance (SNSO).
Regina Ip har fått solid svar på tiltale, selv om reaksjonene ganske sikkert var helt uavhengige av Ips utspill. Under følger eksempler på at omverdenen har reagert, med kraftig kritikk. I minst 20 tilfeller har Hongkongmyndighetene kommet med fordømmelser av internasjonale reaksjoner på sine nettsider. Oppslaget fra 20. mars som angriper alt og alle som kritiserer, er illustrerende: Den monotone reaksjonen har vært at all kritikk kun har til hensikt å sverte dem, at fakta forvrenges og at alle land har lignende lovgivning.
Uttalelser fra eksilmiljøet
Allerede før intervjuet med Ip sirkulerte det et dokument i eksilmiljøet med en skarp fordømmelse av lovutkastet. 12. februar ba Hongkongkomiteen i Norge om å bli ført opp blant organisasjonene som støttet denne uttalelsen. Da oppropet ble publisert en uke senere, hadde initiativtakeren Hong Kong Watch samlet støtte fra ikke mindre enn 86 eksilgrupper. I uttalelsen vises det til at den nye sikkerhetsloven vil innebære et ødeleggende angrep på restene av menneskerettigheter i Hongkong. Internasjonale myndigheter ble bedt om å protestere mot utviklingen.
Dette er helt i tråd med FNs Menneskerettighetsråds uttalelse om den forutgående sikkerhetsloven som Beijing innførte i Hongkong sommeren 2020. I svaret fra hongkongmyndighetene, som sterkt fordømte uttalelsen, ble det påstått at menneskerettighetene er ivaretatt. Men de samme myndighetene har ikke etterkommet noen punkter i kritikken fra Menneskerettighetsrådet.
En fellesuttalelse som ble ført i pennen av Hong Kong Democracy Council (HKDC), konkluderte med at loven innebærer en avvikling av Hongkongs autonome status. Denne uttalelsen ble støttet av ikke mindre enn 145 NGOer. Hongkongkomiteen i Norge stilte seg også bak denne uttalelsen.
28. februar sendte The Committee for Freedom in Hong Kong Foundation (CFHK) sitt høringssvar til Hongkongmyndighetene. 9. mars publiserte CFHK en erklæring som anklaget sikkerhetsloven for å ha til hensikt å ta friheten fra Hongkongs befolkning, samt å undergrave byens rettsvesen. Erklæringen inneholdt også en oppfordring til at kongressen i USA nå må innføre målrettede sanksjoner mot personer såvel innenfor Hongkongs regjeringsapparat som innenfor sikkerhetspolitiet som ble opprettet av Beijing i 2020.
Menneskerettighetsorganisasjoner
27. februar publiserte Amnesty International et høringssvar til lovutkastet på sine nettsider. Organisasjonen konkluderte med at definisjonen av nasjonal sikkerhet var gjort unødvendig omfattende slik at lovteksten manglet proporsjonalitet. Amnesty mente videre at flere av de foreslåtte nye forbrytelsene ikke var legitime for sikring av den nasjonale sikkerheten. Hongkongmyndighetene ble derfor bedt om å stanse den videre behandlingen av lovforslaget.
I 1995 opprettet The International Bar Association et Menneskerettighetsinstitutt, med Nelson Mandela som ærespresident. I sin uttalelse fra 25. mars i år konkluderte instituttet med at Hongkongs nye sikkerhetslov undergraver menneskerettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og retten til rettferdig behandling i rettsvesenet.
I en fellesuttalelse fra 26. april fra organisasjonene Asian Lawyers Network, The 29 Principles og Lawyers for Lawyers, understrekes det at sikkerhetsloven også er en trussel mot advokatstanden i Hongkong. Organisasjonene ber Hongkongmyndighetene om å trekke tilbake loven.
Medieomtaler av sikkerhetsloven
En lang rekke velrenommerte nyhetsorganisasjoner har omtalt innføringen av den nye sikkerhetsloven som en del av deres dekning av det internasjonale nyhetsbildet. Nyhetsdekningen har ikke falt i smak hos Hongkongmyndighetene.
I artikler publisert av BBC 20. mars og 25. mars kommer kritiske røster fra flere NGOer, blant annet Amnesty International, med skarp fordømmelse av loven.
The Times skrev at hongkongere som er i besittelse av eksemplarer av den nå tvangsavviklede opposisjonsavisen Apple Daily risikerer fengselsstraff. Bakgrunnen er SNSO lovparagraf 24(3): A person who, without reasonable excuse, possesses a publication that has a seditious intention commits an offence and is liable on conviction on indictment to imprisonment for 3 years.
I sin fordømmelse av artikkelen påstår Hongkongmyndighetene først at The Times sprer ubegrunnet frykt. Så innrømmes det at Apple Daily nå er å betrakte som en oppviglersk publikasjon, men at en “rimelig forklaring” på besittelse vil gi straffefrihet. Men konkret hva som vil være en “rimelig forklaring” sies det intet om.
Uavklarte grenser for hva som er lov er et betydelig problem med den nye loven: Rettssaker vil bli ført uten jury, med dommere som er håndplukket av myndighetene. Dermed vil myndighetene kunne trekke i trådene for å tøye grenser og tolkninger etter forgodtbefinnende. Den nye sikkerhetsloven er ikke en rettsstat verdig. Den har til hensikt å knuse opposisjon og uønskede ytringer gjennom lawfare (juridisk krigføring).
The Times har overhode ingen grunn til å trekke tilbake artikkelen, eller beklage innholdet.
Reaksjoner fra politisk hold
Kanskje Regina Ip ikke siktet til Hongkong-diasporaen eller internasjonale medier da hun sa at det ikke forelå negative internasjonale reaksjoner på forslaget til en ny sikkerhetslov. Kanskje hun hadde politiske reaksjoner på internasjonalt plan i tankene. Også i dette tilfellet totalhavarerte Ips verdensbilde i ukene etter at sikkerhetsloven ble vedtatt.
I sin uttalelse påpeker Storbritannias utenriksminister at sikkerhetsloven vil være negativ for rettigheter og friheter som hongkongere har vært lovet, særlig gjennom nye og strenge straffer for å gjøre bruk av ytringsfrihet og pressefrihet.
Ministerrådet i EU kritiserer blant annet de økte strafferammene, at loven delvis har blitt gitt tilbakevirkende kraft, samt intensjonen om ekstraterritoriell anvendelse. Norge er et av ikke-EU-medlemmene som har sluttet seg til uttalelsen.
Pressemeldingen fra USAs utenriksdepartement deler kritikken som framkommer i uttalelsene fra Storbritannia og EU. Kritikken ble senere gjentatt og understreket i en pressemelding fra utenriksminister Blinken.
I sin uttalelse viser Australias utenriksdepartement til løfter om å overholde menneskerettighetsforpliktelser, og kritiserer åpningen for ekstraterritoriell forfølgelse av dissidenter, inklusive i Australia.
Spikeren i kista
Hongkongmyndighetene påstår at deres sikkerhetslov ikke avviker fra tilsvarende lovgivning i land som Storbritannia, Australia og USA. Det foreligger allerede mer enn nok dokumentasjon på det stikk motsatte: Hvilket av de nevnte landene har brukt sin sikkerhetslov til å
- fjerne bøker fra offentlige biblioteker
- fengsle forfattere av fabler
- arrestere samtlige opposisjonspolitikere som ville stille til valg
- tvangsavvikle all opposisjonspresse
- forby en sang, med sensurkrav rettet til YouTube, Google med flere
Hongkongs sikkerhetslov skal ikke sikre innbyggerne, men diktaturets maktelite.
Den siste spikeren i kista som Regina Ips påberopelse av uteblivende kritikk må begraves i, kom fra FN: FNs høykommisær for menneskerettigheter, Volker Türk, viste i sin uttalelse til at sikkerhetsloven kan gjøre at en rekke aktiviteter som er beskyttet av internasjonale menneskerettighetslover, nå blir kriminelle handlinger. Dette gjelder blant annet ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, samt retten til å få tilgang til, og bidra med, informasjon.
Hongkong sett fra Norge 