I dag og i morgen besøker utenriksminister Espen Barth Eide representanter for kinesiske myndigheter og norsk næringsliv i Beijing og Shanghai. I forkant sendte Utenriksdepartementet ut en pressemelding der det ble presisert at menneskerettigheter ville være ett av temaene i møtet med utenriksminister Wang Yi.
Til Dagsnytts morgensending uttalte Eide at Norge ville ta opp menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang, Hongkong og Tibet. Døren var åpnet for at Dagsrevyen kunne fulgt opp. En sak om situasjonen i Hongkong kunne for eksempel tatt opp et eller flere av de tre temaene jeg forteller om her.
1. Saken mot Jimmy Lai
Jimmy Lai flyktet fra Guangzhou til Hongkong som 12-åring. Han slo seg opp i klesbransjen, og ble en rik mann. Etter massakren etter Tiananmenprotestene i 1989 ble han en prominent forsvarer av menneskerettigheter og talsmann for demokrati. Han grunnla opposisjonsavisen Apple Daily. Denne ble tvangsavviklet i kjølvannet av Beijings rettighetsfortrengende nasjonale sikkerhetslov i Hongkong.
Lai er diktaturets fremste hatobjekt. Nå pågår det en uhyrlig rettssak der han blir anklaget for personlig å ha orkestrert gateprotestene i 2019. Han skal dømmes til livstidsstraff i saken som Amnesty har karakterisert som en sham trial.
Det foreligger troverdig informasjon om at et av aktoratets hovedvitner, Andy Li, skal avlegge et tvangsvitnemål som er frambrakt med tortur. FNs spesialrapportør mot tortur har forlangt at anklagene må etterforskes.
2. Prosessen mot advokat og aktivist Chow Hang-tung
Chow Hang-tung var daglig leder for solidaritetsalliansen som arrangerte årlige minnestunder i Victoria Park 4. juni for å minnes ofrene fra den dagen i 1989. Hun er straffet flere ganger for sin aktivisme, og har i flere år vært i varetekt, anklaget for samfunnsundergravende aktivitet: Chow forsvarer retten til anonymitet for alliansens støttespillere.
I fjor vår kom det en uttalelse fra FNs Menneskerettighetsråds arbeidsgruppe for vilkårlig forvaring som tok for seg Chows situasjon, og konkluderte med at hennes forvaring var i strid med fire punkter relatert til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettignheter. Konvensjonen er ratifisert av Hongkong, og lagt inn i byens minigrunnlov som artikkel 39.
Ved mange anledninger i 2023 ble Chow plassert i isolat, blant annet i etterkant at det ble kjent at hun vant menneskerettighetspriser. Hun vant fire slike priser i 2023, blant annet delte hun menneskerettighetsprisen til den europeiske advokatforeningen CCBE med to advokater fra Fastlands-Kina.
3. Innføringen av artikkel 23
Beijings sikkerhetslov for Hongkong har ikke slukket tørsten til diktaturets kontrollmani og angrep på dissidenter av alle avskygninger. Nylig presenterte byens myndigheter nok en sikkerhetslov, som skal innskrives i minigrunnloven som artikkel 23.
Lovutkastet er tilnærmet en blåkopi av Beijings lovgivning, og vil ganske sikkert bety slutten for den siste resten av ordningen med “Ett land, to systemer”. Den vil definere deling av statshemmeligheter som forræderi. I seg selv er ikke dette nødvendigvis problematisk. Men statshemmeligheter defineres ikke bare som informasjon som for eksempel er avgjørende for Kinas militære styrker. Begrepet omfatter også “hemmeligheter” knyttet til økonomisk og sosial utvikling, og teknologisk og vitenskapelig utvikling.
Offentliggjøring av nær sagt hva som helst av informasjon som myndighetene i Hongkong – eller deres overordnede i Beijing – ikke liker, vil kunne medføre straffeforfølgning og lang fengselsstraff. Et nytt lag av frykt skal legges over sivilsamfunnet i Hongkong.
“Og nå: sport!”
Joda, Dagsrevyen hadde et innslag fra Hongkong i kveld. Det handlet om en fotballvennskapskamp, der publikum ble snytt for en forventning om å se argentineren Lionel Messi spille.
I en tid som dette er det vanskelig å finne ord som på en god måte beskriver NRK Dagsrevyens katastrofale Hongkongdekning.
Hongkong sett fra Norge 