Fire år: Beijing knuser et aspirerende demokrati

Av Jessica Ka Yi Chiu og Arne Melsom, Hongkongkomitéen i Norge

Lokalvalget i Hongkong 24. november 2019 var tidenes demokratifest i Folkerepublikken Kina. Valgdeltakelsen var rekordhøy. 71.2%, av de stemmeberettigede deltok. 10. desember i år avholdes et nytt lokalvalg. Kontrasten til 2019 er enorm.

Forspill i 2019

Juni 2019 var Hongkong preget av masseprotester mot et lovforslag som åpnet for utlevering til Fastlands-Kina. En lov som ville bryte Beijings løfte om et selvstendig rettsvesen i Hongkong. To ganger i juni protesterte mer enn en million mennesker i byens gater.

Politiets angrep på fredelige demonstranter 12. juni, med tåregass, batongslag og liknende, opprørte befolkningen. Banditter fra triadene angrep reisende med slagvåpen på et kollektivknutepunkt i juli. Politiet grep ikke inn. I slutten av august stengte politiet et stasjonsområde for ambulansepersonell da de gikk løs på passasjerer på et lokaltog.

Med bred støtte blant byens borgere krevde demonstranter derfor en uavhengig granskning av politiets maktbruk. I stedet for å ta krav om politigranskning og demokratireformer på alvor, påsto myndighetene at protestene var uttrykk for økonomiske problemer. Men en støttepakke i september roet ikke gemyttene.

I ukene før lokalvalget i 2019 hadde konfrontasjonene eskalert. Særlig kom dette til uttrykk gjennom trefninger på campus på to av Hongkongs universiteter.

Myndighetene vurderte å utsette valget. Men pro-Beijing politikere var overbevist om at stemmegivningen ville avdekke at en “taus majoritet” tok avstand fra protestene. De regnet med å seire i et flertall av valgkretsene.

2019-valget

Lokalrådene i Hongkongs bydeler har begrenset makt. Derfor har disse valgene tidligere fått begrenset oppmerksomhet. I 2015 var valgdeltakelsen bare 47%.

I 2019 var befolkningen trengt opp i et hjørne av byregjeringen. Lokalvalget ble en sjanse til å gi uttrykk for frustrasjonen, og plassere ansvaret. Hongkongere som oppholdt seg i utlandet reiste hjem for å stemme, i solidaritet. Også fra Norge.

Valgresultatet var avklarende:  Partiene som støttet en demokratisk utvikling vant i 388 av kretsene (gule heksagoner i kartet), mens pro-Beijing-partiene kun vant 62 kretser (blå heksagoner).

Med en deltakelse på over 70% ble lokalvalget historisk. Aldri før hadde så mange i Folkerepublikken deltatt i frie valg. Også i Kina vil innbyggere med ytringsfrihet og med fri presse ha demokrati. Tross voldelige sammenstøt stod befolkningsflertallet fast bak kravet om demokratireformer og granskning av politivold. Myndighetenes forventning om støtte fra en taus majoritet lå i grus etter at stemmene var talt opp.

Beijing griper inn

Hongkongeres rettigheter var sikret gjennom en minigrunnlov som garanterte folket sivile friheter slik vi kjenner dem fra Norge. Spørsmålet etter valget var om kommunistpartiet fortsatt ville respektere løftet fra 1997 om 50 års selvstyre i Hongkong.

Påstanden om at protestene i 2019 hadde sin bakgrunn i økonomiske forhold ble lagt til side. Men det var uaktuelt å innrømme at befolkningen hadde reist seg mot diktaturet av egen kraft. Det nye narrativet ble at fremmede makter stod bak.

Beijing hadde sikret seg et smutthull i minigrunnloven gjennom adgang til å innføre lovtillegg uten godkjenning i Hongkong, men begrenset til utenriks- og forsvarssaker. Den påståtte påvirkningskampanjen fra fremmede makter, som aldri ble dokumentert, ble skalkeskjulet da sentralmakten innskrev sin sikkerhetslov i Hongkongs minigrunnlov 30. juni 2020. Lovartiklene om sivile og politiske rettigheter ble underordnet, og mistet all verdi.

Valgvinnernes skjebner

Fire hendelser over en periode på et halvt år beseglet det aspirerende demokratiet i Hongkong:

• I november 2020 ble det nest største opposisjonspartiet kastet ut av det lovgivende rådet, etter påtrykk fra sentralmakten.
• I januar 2021 ble samtlige deltakere i et primærvalg som opposisjonen hadde gjennomført, arrestert med anklager om samfunnsundergravende aktivitet.
• I mars samme år innførte Beijing en valgordning i Hongkong som ekskluderte alle kandidater som ikke ville føye seg etter diktaturets krav.
• I mai kom det en forordning som blant annet krevde at representantene som ble valgt i 2019 måtte sverge troskap til byens lover, deriblant sikkerhetsloven. En lov som ifølge FNs menneskerettighetsråd er uforenlig med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Et stort flertallet av de lokalt folkevalgte så ingen annen utvei enn å fratre sine verv. Situasjonen i et av valgdistriktene illustrerer utviklingen: Av de femten representantene som ble valgt i 2019 er nå én i eksil, én sitter i fengsel, og ti nektet å sverge troskap til den rettighetsfortrengende sikkerhetsloven. Tilbake er pro-Beijinggruppens eneste valgvinner, samt to fra opposisjonen som valgte å avlegge eden.

Tillitsvotum fra velgerne mistet all verdi da sentralmakten brøt sitt løfte om femti år med autonomt styre i Hongkong.

Valget 10. desember

Demokratifesten i 2019 var mulig fordi folket valgte 452 av 479 representanter i distriktsrådene. Den nye valgordningen avslører hvordan myndighetenes forakt for demokratiske normer har snudd opp-ned på befolkningens innflytelse. I år vil hongkongerne bare stemme inn 88 av 470 representanter.

Også i de 88 valgkretsene er demokratiet pulverisert: Alle kandidater må forhåndsgodkjennes som “patrioter” av kommunistpartiet. Noen få blant opposisjonen forsøkte å stille til valg, men ingen fikk en påkrevd velsignelse fra tre regjeringsoppnevnte komiteer. Blant de som derimot ble godkjent, var mer enn 75% medlemmer i en av de tre komiteene.

I praksis er Hongkong blitt et speilbilde av Beijing, der en elite har full kontroll over makten. Lokalvalget har gått fra å være en asiatisk demokratioppvisning til sandpåstrøing for kandidater som har diktaturets støtte. Det eneste gjenstående spenningsmomentet er valgdeltakelsen. Blir den halvert fra 2019, vil nok myndighetene være godt fornøyd. Det sier alt om Hongkongs tragedie.

– – – – – – – – – –

Reportasjer fra november 2019 i Aftenposten:

• Halve øret hans ble bitt av i valgkampen. I dag håper han på seier for demonstrantene
• Katrina Herting (27) reiste fra Norge til Hongkong for å stemme. «Folkeavstemningen» ble en kjempeseier for demokratibevegelsen
• Brakvalg for demonstrantenes støttespillere. Blir det slutt på bråket i Hongkong nå?

– – – – – – – – – –

Illustrasjon:
HK District Council 2019 in honeycomb grids
(https://commons.wikimedia.org/wiki/File:HK_District_Council_2019_in_honeycomb_grids_(proportional).svg; Public domain/CC 4.0)