Tall med hevet skrift viser til artikkelnumre i Hong Kong Basic Law (heretter BL).
‘AI-8’ og ‘AII-5‘ viser til artikler i BL Annex I og II. ‘AIII-I5’ viser til BL Annex III, Instrument 5.
‘NSLn’ viser til artikkel nummer n i National Security Law (Hongkongs sikkerhetslov).
Del 2: Protestbevegelsen i 2019 og veien mot en sikkerhetslov
Del 3: Slutten på “Ett land, to systemer”
Del 1: Et aspirerende demokrati
Utgangspunket for den autonome statusen
Britenes leieavtale for området New Territories i Hongkong gikk ut på dato i 1997. Tidlig på 1980-tallet begynte forberedelsene om innlemming i Folkerepublikken. Kinas og Storbritannias myndigheter kom fram til at hele Hongkong skulle tilbakeføres ved utløpet av leieavtalen, som et særskilt administrativt område i Folkerepublikken. Avtalen om den autonome statusen, Den kinesisk-britiske felleserklæringen for Hongkong, ble registrert i FN i 1985. Den la grunnlaget for byens “minigrunnlov” Basic Law, som trådte i kraft 1. juli 1997.
Autonomien skulle være omfattende2. Unntakene er konkretisert i BL: Det skal være sentralmyndighetene i Beijing som styrer utenrikspolitiske saker13 og det militære forsvaret14. Hongkong fikk et uavhengig rettsvesen med en egen sisteinstans appelldomstol19, og egne utøvende16 og lovgivende17 myndighetsorganer.
Vedtak i den lovgivende forsamlingen (Legislative Council; LegCo) skulle rapporteres til sentralmyndighetene som skulle kontrollere at nye lover ikke var i strid med BL. Vedtak skulle imidlertid ikke godkjennes i Beijing, men tre i kraft umiddelbart17.
Gråsoner som begrenser autonomien
Likevel var det gråsoner i BL som senere skulle få en avgjørende innflytelse over utviklingen i Hongkong. En oppgave som ble tillagt sentralmyndighetene var utnevning av byregjeringens leder og ledende byråkrater i administrasjonen15. Dette skulle skje i henhold til BLs kapittel om hvordan Hongkong skulle styres43-104. Her var det to sentrale artikler om senere innføring alminnelige valg, men uten spesifisering av tidspunktet for valgreformene45,68.
Etter innlemmelsen i 1997 ble byregjeringens leder utpekt av en komite som Beijing i praksis kontrollerte. Halvparten av representantene i LegCo ble valgt av befolkningen i frie valg, mens den andre halvparten ble utpekt av interessegrupper der de fleste var langt mer lojale overfor sentralmaktens ønsker enn byens befolkning var.
Demokratiambisjonene saboteres
Før LegCo-valget i 2004 utelukket Folkekongressens stående komite at det ville bli frie valg til alle seter i forsamlingen ved det neste valget i 2008. Det ville heller ikke bli noe alminnelig valg av byregjeringens leder i 2007. Under valgkampen i 2004 lovet det ledende pro-Beijing-partiet at de ville oppdatere sin plattform med et løfte om fullt demokrati ved valgene i 2012. Men kort tid etter valget skrinla det samme partiet videre diskusjon om en valgreform i 2012.
I 2009 begynte arbeidene med en valgreform for 2012-valgene. Men resultatet var magert. Komiteen som skulle velge byregjeringens leder ble utvidet, men uten noen endring av komiteens sammensetning. I LegCo ble det lagt til ti nye representanter, men også her uten noen substansiell demokratisk utvikling.
Neste korsvei der opposisjonen festet sitt håp om en reell demokratisering kom i 2014. Da skulle det avgjøres hvordan Hongkong skulle bestemme hvem som skulle bli byregjeringens neste leder i 2017. Men håpet om at sentralmyndighetene endelig skulle implementere løftet om frie valg ble lagt i grus 31. august. Denne dagen ble det fattet et vedtak i Folkekongressens stående komite om hvordan prosessen i 2017 skulle bli.
Riktignok innebar vedtaket at befolkningen skulle stemme over hvem som skulle lede byregjeringen. Men det hele var et vedtak om et skinndemokrati: Kun kandidater som var vurdert som “patrioter” sett med Kinas Kommunistparti (KKP) sine briller ville kunne stille til valg.
Skuffelsen over nok en gang å bli nektet alminnelig stemmerett utløste Paraplybevegelsen; 79 døgn med gateokkupasjoner flere steder i Hongkong. Men slagordene i Hongkongs gater ble ropt til døve ører.
Det hele endte med at vedtaket fra Den stående komiteen ble avvist i LegCo, der godkjenning forutsatte et 2/3-flertall159. Dermed ble Carrie Lam utpekt på samme måte som sine forgjengere i 2017.Før 2019 var dermed autonomien lite endret fra 1997: Rettsvesenet, inklusive sisteinstansdomstolen var uavhengig. Halvparten av representantene i LegCo ble valgt med alminnelig stemmerett. Byregjeringen ble i praksis utpekt av KKP.
Del 1: Et aspirerende demokrati
Del 3: Slutten på “Ett land, to systemer”
Del 2: Protestbevegelsen i 2019 og veien mot en sikkerhetslov
Protester mot forslag til utleveringslov
En mann fra Hongkong drepte sin kjæreste mens de ferierte i Taiwan i 2018. Han reiste hjem før Taiwan-politiet arresterte ham. Grunnet manglende lovhjemmel ble han ikke utlevert til Taiwan. Dette var foranledningen til at byregjeringen la fram et lovforslag som skulle bane veien for utlevering. Ikke bare til Taiwan, men også til Fastlands-Kina. En viktig del av grunnmuren i Hongkongs autonomi, uavhengig rettsvesen og sisteinstansdomstol, var dermed i spill.
Dette utløste mer enn et halvår med protester i Hongkongs gater i 2019. Regjeringens forsøk på å overstyre rettsvesenets fundament slik det var angitt i Basic Law (BL)19,80,81 førte til at protestbevegelsens fornyet kravene om demokratisering. Betydningen av å kunne holde myndighetene ansvarlig gjennom allmenne valg ble åpenbar for opposisjonens støttespillere.
Men forslaget til utleveringslov, som ble trukket i september 2019, skulle vise seg å bli bare et forspill for angrepet på Hongkongs autonomi. For 2020 ble året da sentralmyndighetene i Beijing satte Hongkongs byregjering på sidelinjen. Og det var ikke de to ufullendte artiklene om folkestyre som skulle adresseres. For BL hadde nok en artikkel som ikke var ferdigstilt i 1997: En sikkerhetslov23.
Kommunistpartiet legger planer
Under et møte i sentralkomiten til Kinas kommunistparti (KKP; den 19. sentralkomites 4. plenumsmøte) i oktober 2019 kom det fram at Beijing ville ta kontroll over alle aspekter knyttet til politikkutformingen i Hongkong. Shen Chunyao, som ledet Folkekongressens kommisjon for lovgivning (NPC Legislative Affairs Commission), sa at Beijing ville styrke grunnlaget for at Den stående komiteen skulle kunne komme med sine fortolkninger av BL.
Bakgrunnen her er en artikkel158 i BL som gir Hongkongs rettsvesen anledning til å be om en lovfortolkning fra Den stående komiteen. Denne muligheten er begrenset til saker som er knyttet til sentralmyndighetenes ansvarsområder, og saker som dreier seg om forholdet mellom lokale og sentrale myndigheter.
Professor Willy Lam ved Chinese University of Hong Kong konkluderte med at Folkekongressen hadde planer om å vedta en sikkerhetslov for Hongkong, for så å innføre denne i BL Annex III. Dette tillegget i BL består av nasjonale lover som har gyldighet i Hongkong. Den stående komiteen har myndighet til å foreta slik innføring, men begrenset til lover som ikke kan relateres til Hongkongs autonomi, slik som forsvarssaker og forholdet til andre nasjoner18.
Beijing bryter sine løfter og forpliktelser
Om man ikke omfavner Den stående komiteens perspektiv, må det sies at denne framgangsmåten synes å være i strid med forutsetningene i BL: Der står det eksplisitt at ansvaret for å innføre en sikkerhetslov i Hongkong ligger hos byens egne myndigheter23. Hvordan kan et slikt pålegg være forenlig med at loven kan innføres fra Beijing? Det siste forutsetter jo at loven er hinsides byens autonome status18.
Under ordningen “Én institusjon, to navn” har Beijing et organ i Hongkong som representerer både kinesiske myndigheter og KKP. I januar 2020 fikk organet en ny direktør, Luo Huining. Samme måned skrev Luo en artikkel i partiorganet Folkets Dagblad der han advarte mot faren for at fremmede krefter uhindret ville kunne infiltrere Kina fra Hongkong. Forvitringen av autonomien gjennom sammenblandingen av Hongkongs sikkerhet, Folkerepublikkens sikkerhet og den påståtte innblandingen fra utlandet i protestbevegelsen, akselererte.
I en tale i april sa Luo at demokratibevegelsen undergravde ordningen med “Ett land, to systemer”, og at det var et prekært behov for at Hongkong fikk vedtatt en sikkerhetslov. Ifølge BL skal ingen myndighetsgren utgått fra Beijing eller andre provinser i Fastlands-Kina legge seg opp i hvordan Hongkongs styres22. Advokatforeningen i Hongkong publiserte en uttalelse der de advarte mot at initiativet fra sentralmyndighetenes representant kunne være et brudd på BL.
Brian Kern, en Hongkong-basert amerikansk forfatter med bakgrunn fra Amnesty, reagerte med en tweet der han skrev at KKP nå forbereder noe drastisk, som å avlyse valg, eller masse-diskvalifikasjon av pro-demokratiske kandidater.
Scenen var satt for den 13. Folkekongressens tredje møte, som skulle gå av stabelen en måned senere.
Del 1: Et aspirerende demokrati
Del 2: Protestbevegelsen i 2019 og veien mot en sikkerhetslov
Del 3: Slutten på “Ett land, to systemer”
Beijings sikkerhetslov for Hongkong
22. mai 2020 ble et utkast til en nasjonal sikkerhetslov for Hongkong lagt fram under den 13. Folkekongressens tredje møte. I en uttalelse noen dager senere ble utkastet kritisert av advokatforeningen i Hongkong.
Det var to overordnede temaer i kritikken. For det første ble det påpekt at lovteksten i stor grad refererte til forhold som skulle lovreguleres fra Hongkong23,66,73(1), slik at hjemmelen18 som Folkekongressen påberopte seg ikke var relevant. For det andre ble det reist tvil om utkastet til sikkerhetsloven kunne føre til lovgivning som var forenlig med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. BL har en artikkel39 som forplikter Hongkong til å etterleve denne FN-konvensjonen.
28. mai fikk Folkekongressens stående komite autorisasjon til å skrive og implementere en sikkerhetslov for Hongkong. Loven ble så promulgert i Hongkong en time før midnatt mellom 30. juni og 1. juli, som en av lovene som er vedtatt i Beijing og innlemmet i BLAIII-I5.
Loven innebar en dramatisk omveltning i Hongkongs rettsvesen: Sikkerhetsloven ble gitt forrang over annen lovgivningNSL62. Sentralmyndighetene ble utrustet med et særskilt kontor for nasjonal sikkerhet (National Security Office; NSO)NSL48 som skal overvåke og veilede de lokale myndigheteneNSL49. En ny politienhetNSL16,17 med utvidede fullmakterNSL43 ble opprettet. Rettssaker skal kunne føres uten juryNSL46, ledet av dommere som håndplukkes av byregjeringens leder (Chief Executive; CE)NSL44. Det kom en kraftig innstramming av kausjonsordningen for tiltalteNSL41. Loven fikk også ekstraterritoriell gyldighet og omfatter hele jordas befolkningNSL38.
En ny valgordning fjerner folkets innflytelse
Sikkerhetsloven snudde opp-ned på sivilsamfunnet i Hongkong og det som hadde vært en rik flora i byens organisasjonsliv. Her vil jeg først fokusere på hva som skjedde med sammensetningen lovgivende forsamlingen (Legislative Council; LegCo).
6. september 2020 skulle det vært valg på representanter i LegCo for den etterfølgende fireårsperioden. 30. juli ble 12 kandidater fra pro-demokratiske partier diskvalifisert av regjeringsoppnevnte byråkrater som skulle godkjenne de nominerte. Begrunnelsene som ble gitt refererte nesten utelukkende til sikkerhetsloven. Det lå an til flere diskvalifikasjoner, men dagen etterpå ble valget utsatt på ubestemt tid.
Det sittende LegCo fikk sin periode forlenget, men i november ble fire av opposisjonens representanter kastet ut. De øvrige 15 opposisjonsrepresentantene forlot LegCo den påfølgende dagen, i solidaritet med de utviste. 6. januar 2021 ble samtlige deltakere i et primærvalg som opposisjonen hadde gjennomført i desember, arrestert og anklaget for brudd mot sikkerhetsloven. Den påståtte forbrytelsen var deres intensjon om å vinne flertall i LegCo slik at kravene fra protestbevegelsen i 2019 kunne etterkommes. Denne planen ble anklaget for å undergrave samfunnets sikkerhet, selv om BL har definert prosedyrer for å behandle en situasjon der regjeringen har mistet flertallet i LegCo50,52.
30. mars 2021 vedtok Folkekongressens stående komite en ny valgordning, som blant annet innebar at kandidater til stillingen som CE, samt kandidater i valg til LegCo, vil få sin patriotisme til sentralmakten i Beijing vurdert. Vurderingen skal sikkerhetslovens nye politienhet stå for. Så er det opp til NSO å avgjøre hvilke kandidater som kan godkjennesAI-8,AII-5. Med valgloven fikk dermed Kinas Kommunistparti (KKP) sementert den eksisterende kontrollen over valget av CE, og tok også kontroll over hvem som kunne velges inn i LegCo.
Kommunistpartiets undergraving av loven Beijing innførte
I utgangspunktet var det altså tre utestående lovreformer i 1997: sikkerhetsloven23, og allmenne valg av såvel CE45 som alle representanter i LegCo68. Konsekvensen av den nasjonale sikkerhetsloven i Annex III er at hongkongere nå blir avskåret fra å gi uttrykk for sine meninger i frie valg.
For å leve opp til sine forpliktelser i BL kunne Folkekongressen valgt å først gjennomføre de lovede reformene om frie valg, slik at CE og LegCo kunne utarbeidet og vedtatt en sikkerhetslov med støtte i folkemeningen. Det var med svært god grunn at protestbevegelsen i 2019 krevde frie valg. I stedet har KKP overtatt kontrollen av den lovgivende makt, og befestet sin kontroll over den utøvende makt.
Rettsvesenet degenerer til et våpen mot opposisjon
Med sikkerhetsloven har også Beijing i stor grad skaffet seg kontroll over den dømmende makt. Fliken som er igjen av Hongkongs autonomi, er rettsvesenet utenfor sikkerhetsloven.
Men også her er presset stort for å dømme etter KKPs preferanser. Et ferskt eksempel er saken om mediemogul Jimmy Lais rett til valg av advokat, der en serie kjennelser i favør av Lai til slutt ble tilsidesatt. Det er nærmest blitt rutine at myndighetene anker frifinnelsesdommer for anklager med rot i protestbevegelsen 2019, og en dommer som sto bak frifinnelser har valgt å emigrere. Andre dommere har vendt sine kapper etter vinden, og de anklagedes rettssikkerhet er truet.
3. juli 2023 ble åtte dissidenter i eksil etterlyst for brudd på sikkerhetsloven. Det ble utlovet en rekordstor dusør på en million Hong Kong dollar (ca. 1.3 millioner kroner). Tre familiemedlemmer til en av de etterlyste ble innbrakt av politiet for avhør dagen etterpå. Byregjeringens leder omtalte de etterlyste som ‘gaterotter’ som vil bli jaget resten av sine liv. En analyse fra tankesmia ASPI peker på at etterlysningen 3. juli kan forstås som en oppfølging av en ny lov i Fastlands-Kina om utenlandsforbindelser som trådte i kraft 1. juli.
I sin rapport datert 27. juli 2022 ba FNs menneskerettighetsråd om at sikkerhetsloven må trekkes tilbake, og at dens anvendelse må opphøre med umiddelbar virkning (se blant annet punktene 14a, 16b, 36a, 42 og 44a). Men som etterlysningene fra 3. juli viser, har Hongkongmyndighetene sørget for at utviklingen går i motsatt retning.
Det er vanskelig å komme til noen annen konklusjon enn at KKP nå har gitt seg selv ubegrensede muligheter til å gripe inn i Hongkongsamfunnet, og at byens myndigheter følger opp. Ordningen med “Ett land, to systemer” er død.
Del 1: Et aspirerende demokrati
Del 2: Protestbevegelsen i 2019 og veien mot en sikkerhetslov
Del 3: Slutten på “Ett land, to systemer”
Hongkong sett fra Norge 