Milliardærer og demokrati

En voksende gruppe norske milliardærer er skatteflyktniger i Sveits. En av dem har påstått at Norge ikke lenger er noe demokrati. I Hongkong har en milliardær satt sin frihet i spill i kampen for demokratiet.

Artikler publisert av DN, TV2 og E24 de siste ukene avslører ekstreme kontraster mellom milliardærers prioriteringer av bosted, ansvarsfølelse og forståelse av hva et demokrati er for noe.

Rune Syversen og det norske demokratiet

Et raskt blikk i Wikipedia avslører at Norge topper en rekke nasjonsrangeringer for livskvalitet og politisk frihet. Også målt med økonomiske indikatorer får Norge brukbare resultater, selv om vi er et stykke under toppen.

De siste årene har det likevel gått en jevn flyttestrøm av bemidlede nordmenn til Sveits. En av dem, IT-gründer Rune Syversen, forteller til E24 at han ble “tvunget ut” fra Norge av formuesskatt på aksjegevinst. Hans misnøye med Norge er åpenbart omfattende: “Det er ikke demokrati i Norge lenger”, sier Syversen.

Regjeringsplattformer, en konsekvens av koalisjonsdannelser, er uforenlig med demokrati, i følge Syversen. Han synes å mene at et representativt folkestyre ikke er et demokrati. Kanskje Syversen mener at det ikke har vært demokrati i Norge etter slutten av Gerhardsen-epoken, da Arbeiderpartiet mistet Stortingsflertallet, og sitt maktmonopol?

Utrygg tilværelse som milliardær i Kina

I 2020 het Kinas rikeste mann Jack Ma. Han kritiserte Kinas bankvesen høsten 2020, og forsvant noen måneder senere fra offentligheten. Etter et opphold i Japan viste han seg første gang offentlig i Kina på nytt i mars 2023. Det er enklere å forstå at milliardærer forlater Kina enn Norge. Vi befinner oss nå i en migrasjonsbølge av rike kinesere.

Jimmy Lai, en selvoppofrende frihetskjemper

Nylig  publiserte Dagens Næringsliv, TV2 og E24 intervjuer med Sebastien Lai, sønn av Hongkong-milliardæren Jimmy Lai. Den 12 år gamle Jimmy kom til Hongkong som blindpassasjer på en fiskebåt fra Macao. Han startet med to tomme hender i konfeksjonsbransjen. Jimmy slo seg opp, blant annet med profitable investeringer, og etablerte kleskjeden Giordano da han var 33 år.

I 1989 ble den da 41 år gamle milliardæren vitne til at Folkets frigjøringshær vendte våpnene mot sine landsmenn etter protestene på Den himmelske freds plass. Sjokket fikk Jimmy til å ta sitt livs viktigste avgjørelse: Han solgte seg ut av Giordano og etablerte avisen Apple Daily for å støtte kampen for frihet.

Beijings jakt på Jimmy Lai

I sin spalte kritiserte Jimmy ofte kommunistpartiets ledere. Makteliten la ham for hat: Ved to anledninger, i 2013 og 2019, har partipressen i Beijing definert “firerbander” i Hongkong. Jimmy var selvskreven i begge “bander”.

Da Beijings marionetter i Hongkong ble instruert om å knuse Hongkongs autonomi, sto Jimmy øverst på lista over de som skulle arresteres. Dette var åpenbart lenge før han ble anholdt, og han ble ved flere anledninger spurt om hvorfor han valgte å bli i Hongkong. Svaret hans var at Hongkong var byen som hadde gitt ham frihet, hadde gitt ham muligheter, og hadde gjort ham til den han er. Lojalitet gjorde det utenkelig for ham å forlate Hongkong.

Jimmy har i dag sittet bak lås og slå i tre og et halvt år. Han er allerede dømt til mange års fengselsstraff etter ulike anklager som alle er relatert til hans støtte til en demokratisk utvikling i Hongkong. Eller “undergraving av statsmakten”, som diktaturets håndlangere ynder å kalle det.

Nå pågår en ny rettssak, om brudd på sikkerhetsloven som Beijing fikk innskrevet i Hongkong sommeren 2020. Amnesty har karakterisert saken som en rettsfarse (“sham trial”). Alt annet enn livstidsstraff vil være en stor overraskelse. Jimmy slipper neppe ut av fengsel så lenge Xi Jinping sitter på tronen i Beijing.

Avsluttende betraktninger

Vi kan ikke forvente at milliardærer flest har Jimmys ryggrad, ansvarsfølelse og pasjon for demokrati. Likevel er det uunngåelig å merke seg det bunnløse gapet mellom Jimmys skjebne og skatteflyktning Rune Syversens angrep på det norske demokratiet.

Sønnen Sebastien oppfordrer Norge til å handle med Kina, men samtidig at vi må vokte oss for at økonomiske bånd gir politisk avhengighet. Solbergregjeringens normaliseringserklæring fra 2016, der Folkerepublikken hylles for en “enestående utvikling”, er et skoleeksempel på politisk knefall. Norske myndigheter bør snarest avslutte bilaterale forhandlinger om frihandel, komme seg inn i et multilateralt spor, diversifisere handel med Øst-Asia, og ansvarliggjøre Beijing for sine gjentatte brudd mot avtaler de allerede har inngått. Slik sikres det norske demokratiet.

– – – – – – – – – –

Illustrasjon fra Wikimedia (https://en.wikipedia.org/wiki/Jimmy_Lai#/media/File:%E9%BB%8E%E6%99%BA%E8%8B%B112%E6%9C%883%E6%97%A5%E5%9B%A0%E6%AC%BA%E8%A9%90%E6%A1%88%E6%8F%90%E5%A0%82.jpg); Public domain